Oppturer og nedturer....

Som oppdrettere må en både regne med, og lære seg at det kommer

både oppturer og nedturer... 

Men det er alltid lettere og takle oppturene.... 

Det er levende liv vi holder på med, og en vet aldri hva som kan skje.

Vi måtte ta avskjed med vår vesle Hennagardens Iosa Ilaria i dag.

Hun fikk megaoesophagus, en defekt på spiserøret som gjør at hun ikke kan ta til seg næring normalt.

Dette var av så alvorlig grad, at hun kunne ikke bli frisk av det.

Hun fikk derfor slippe sine plager i dag.

Dette er en ganske uvanlig lidelse for DSG etter det vi har skjønt.

Andre oppdrettere fra Sverige, som har hatt rasen i en årrekke,  har aldri hørt om det.

 Ei heller viste de hva det var før de fikk litt forklaring på det.

Vi har hatt dette på en schäferhundvalp tidligere, så vi ante oss hva det var dessverre.

Schäferhundvalpen ble også avlivet bare 7 uker gammel.

Vår dyrlege hadde heller aldri vært borti dette,

så hun engasjerte halvparten av Norges dyrleger på forum.

Og kontaktet også et par spesialister.

Alle ville velse Ilaria sitt beste, men det holdt ikke denne gangen...

Tenker også på verdens beste fôrverter som Ilaria skulle flytte til...
Glad for at dette skjedde her hos oss, før hun flyttet.
Nå håper vi på at det snart blir løpetider på to av de andre tispene her,
 og at det blir en fin tispevalp til dem der.

Siste kos med bror og mor.

Ut på biltur, det var ikke noe problem for noen av dem.

Var jo til og med andre turen i dag.

Ganske så greit med egen niste i bilen.

For en fantastisk dyrlege vi har.

Slik så det ut på rommet da vi kom inn.

Rørende...

En verdig avslutning på et lite liv.