Hoggorm, og om hunden din skulle bli bitt

Etter møtet med huggorm inni skogen her sist uke, syns vi det er litt viktig og informere dere om hva dere bør gjøre om hunden din er så uheldig å bli bitt.
Det gikk heldigvis greit med våre denne gangen, men en aner jo ikke hva som kan skje neste gang…
Hundene er jo nysgjerrige og vil snuse på det de ser.
Belva og Destra dro begge ut i båndene sine, og ville snuse på det samme ved siden av stien.
Vi ble ganske så overraska, da vi så at der lå det en huggorm.
Den lå fint og solte seg på en barflekk, med snøen bare noen meter unna.
Vi hadde ikke tenkt på at det kunne være orm fremme enda en gang..
Men den syns nok at vårværet var fint.

Jeg kontaktet vår veterinær Eva ved Ringsaker dyreklinikk, da de lærde strides om hva man skal gjøre mht. å ha med seg kortison og gi dette eller ikke.
Her er svaret jeg fikk i dag (09.05.2017)

«Vår holdning er å ikke gi kortison, men komme til veterinær så fort som mulig.
 Bære hunden hvis mulig.
 Dette fordi det er meget omdiskutert om kortison overhodet har noen effekt, OG ikke minst at  noen studier viser at den kan gjøre vondt verre.
 Vi ønsker at hunden er ubehandlet når den kommer.»

Litt om ormen og hva som skjer:

Hoggormen (Vipera berus) er den eneste giftige slangen som finnes i naturen i Norge. Hoggormen er døv, men reagerer meget godt på vibrasjoner i bakken.

Huggormen prøver ofte å komme seg unna dersom mennesker eller dyr kommer i nærheten. 

Dersom man kommer for nært eller tråkker på den kan den bite. Hunder vil gjerne snuse på den og blir ofte bitt i hoderegionen eller i beina.

Hoggormbitt utgjør ca 25% av alle forgiftningene som blir registrert hos hund i Norge. Et slikt bitt hos hund skal tas alvorlig. Dette ikke bare pga. de hevelsene som kan oppstå etter et bitt, men også med tanke på risiko for livstruende reaksjon noen dager etterpå. Hoggormens gift er satt sammen av flere typer skadelige stoffer, også kalt toksiner. Dette er stoffer som kan gi hevelse, skader på blodkar og blødninger. Videre kan giften skade nyrer, lever, hjertet og nervesystemet.

Dersom dere ser at hunden blir bitt på tur må man kontakte dyrlege snarest. Hvis det er mulig bør dere bære hunden, dette er spesielt viktig ved bitt i bena. Dette er for at blodgjennomstrømmingen på bittstedet skal bli minst mulig. Hvis det ikke er mulig å bære hunden, skal den kobles og så går man rolig tilbake til utgangspunktet. Dere skal ikke klemme eller suge på bittstedet.

Det kan være mulig å se selve bittmerkene, selv om de er små. Eventuelt vil de være omtrent 1 mm store og gjerne 2 stykker med 3-9 mm avstand. Omtrent 30 % av bittene er tørre, det vil si at det sprøytes ikke inn gift. Disse bittene gir ikke symptomer.

Symptomene avhenger av mengde giftstoff og om giften deponeres rett i blodet hos hunden, eller om den legger seg under huden og suges saktere opp i blodet. Vanligvis blir det en kraftig blårød hevelse på bittstedet som gjerne er svært ømt. Denne hevelsen kan bli veldig stor.

Hunden kan deretter utvikle sjokksymptomer. Dette kan arte seg ved at hunden blir svært slapp, eller den kan bli urolig, pese og vise frykt. Andre sjokksymptomer kan være brekninger, diaré og opphisselse.

Behandlingen avhenger av symptomer og hvor pasienten er bitt. Det viktigste er intravenøs væskebehandling. Dersom pasienten er dårlig kan det også gis spesifikt antiserum.

HVA KAN DU GJØRE SELV:

Hvis du vet at hunden din har blitt bitt av hoggorm, så må du bevare roen og handle raskt. Oppsøk veterinær omgående. Bær om mulig dyret ditt, da spres giftet langsommere i kroppen

Det viktigste er at man kommer under behandling raskt. Dette øker sjansen for at det går bra. Mange blir veldig dårlige, men det er sjelden at huggormbitt er dødelig.
Det er viktig med ro og hvile etter et slikt bitt.