Tur til Svarttjernet

 I dag tok vi turen til Svarttjernet på Fåberg.
Her er det maaange, mange år siden vi har vært.

Min firerbande på tur.

Jolanda poserer villig :-)

Måtte jo ned å drikke litt i tjernet.

Her var det mange flere tjern innover enn det jeg husket.

Fult av gule vannliljer.

"Tistil"

med masse blomster og knopper.

Her trivdes insektene og humla også.

La humla suse.

Litt av en gjeng.

Det ble ganske så varmt i dag, så greit med bekker og avkjøle beina i og drikke.

Ikke bare enkelt å drikke når en er i bånd, og alle drar hver sine veier.

Henna har godt spenntak, så hun får det til.

Vesle Jolanda syns det er ok med rennende vann også.

Resten av følget :-)

Skikkelig skjeggete tørrgran.

Nok et vannhull

Firerbanden.

Destra må vri på ørene når hun hører kamera,

ja aller helst må hun snu seg til fotografen.

Så her kommanderes GÅ.

Inne ved Svarttjern.

Noen fikk "sitte på" innimellom.

Ble jo en mye lengre tur enn vi først tenkte.

Men det gikk helt fint, var ikke lenge Jolanda satt på armen før hun ville gå selv igjen.

Med flere korte avbrekk på armen, fungerte det fint.

Utsikt mot Balbergskampen.

Sauer var det ganske mange av inni her.

Vanning igjen.

Trekløver

Sau i sikte.

Er skikkelig imponert over disse her.

Destra og Elena var flinke og gikk "bak" forbi sauene,

Henna kan ikke helt kommandoen så hun syns hun skulle være foran.

Gå bak er en utrolig fin kommando, som vi bruker mye.

Fin i slike situasjoner som med sauen.

Jeg bruker den også mye i bratte nedover bakker, der jeg ikke gidder å bli hengende etter på slep.

Når det ikke er båndtvang og de går løs, brukeres kommandoen gå bak, når det er uoversiktlig på stier og veier.

Innlæring er enklest for eksempel på en smal sti.

Få hunden inn bak deg, belønn gjerne med godbit når den går bak deg slik du vil.

Når den går fint bak, setter du på kommandoen bak, eller gå bak.

Ros og belønn.

Denne søya her med lam kom rett i mot oss.

Jeg håpet at denne sa ifra til hundene, derfor fikk dem gå foran.

Er jo greit med en sau som setter seg i respekt.

Destra, Henna og Jolanda trekker seg vekk,

men Elena syns hun skal ta ansvaret for flokken sin og går frem i møte med søya.

Hvem er tøffest av disse to da tro?

Hmm det var jammen vesle Elena.

Søya fant ut at hun ville gå en annen vei.

Det gikk altså ikke slik jeg håpet da.

Men Elena er flink og hører på meg etterpå, så da var det greit likevel.