torsdag 14. mai 2020

Det går opp og det går så jævlig nedover...

Innimellom skjønner jeg egentlig ikke hvorfor vi holder på med oppdrett???

Nå er vi igjennom nok et slitsomt døgn, som endte helt for jævlig.
Unnskyld språkbruken, men sånn er det bare...

Jeg skjønte at tiden var inne for Destra i gårmorgen.
Hun gikk ca to cm fra meg fra tidlig morgen, ville ha meg nær seg.
Jeg fikk unna alt jeg måtte og satte meg sammen med henne ved valpekassa hennes..
Hun hadde et helt fint forstadie, og så startet også helt normale rier.
Så deilig - dette går veien tenkte jeg, Destra fikser dette.
Tommy rekker også og få kommet seg hjem før hun startet.
Det kommer en mørk grå flott tipse, jaaaaa en tispe som vi ønsker oss så veldig.
Slik at vi kan redde linjene våre...
Men den er helt livløs...
Vi jobber og jobber med valpen, gjør alt vi har lært opp gjennom åra og litt til.
Jammen får vi faktisk liv i henne, men hun klarer ikke å puste normalt.
Vi klarer å holde henne i live i 2 timer, så er livet over for denne vesle flotte skapningen.
Destra kommer ikke i gang igjen, og vi veit det er en til.
Ingen av oss tørr og si noe høyt, men i og med at hun ikke kommer i gang igjen er det fare for at den som er igjen også er død...
Vi har avtale med Eva på Ringsaker dyreklinikk som stiller opp for oss, og drar avsted med en gang.
Destra startes opp igjen med sprøyte, og ut kommer en stor fin sort - ja tro det eller ei også en tispe.
Men den er som fryktet livløs.
Vi jobber alle tre som bare det for å få igang den vesle, men det lykkes ikke.

Destra får to flotte tisper en grå/brun og en sort/brun, begge er godt over 500 gram.
Helt ferdige og fine, født på dag 62, og naturlig fødsel.
Dessverre er begge døde.
Destra gjør en flott innsats, hun er så rolig og flink midt oppi alt styret.
Hun er en helt fantastisk hund også i denne situasjonen💗
Hun har melk til en hel gjeng, så nå håper vi alt går bra med henne og at vi får stoppet melkeproduksjonen. Hun får all omsorg vi kan gi henne.

Vi tenker jo selvfølgelig på huggormen Destra ble bitt av for en uke siden. Maks uflaks!
Jeg hater disse ekle krypene, de har ingen ting i vår hage å gjøre!!!
Det var jo helt utrolig uheldig midt oppi drektigheten, og det er klart giften kan ha påvirket disse små individene uten tvil. Hun kom jo fort til dyrlege og behandling, men giften kom inn uansett.
Det blir jo bare spekulasjoner, men i og med at de var helt fullbårne og flotte er nok dette årsaken til det hele tror vi.

Vi er utrolig lei oss, her var det ikke bare en - men to tisper som vi ønsket oss så inderlig....

Som sagt livet som oppdretter er ingen dans på roser, og i dag er det virkelig en tung dag her.
Når alt med alle de andre hundene er unnagjort på første skift i dag,
skal Destra og jeg gå oss en liten tur i skogen bare hun og jeg...

I natt fikk hun ligge i sengen min på valperommet.
Hun lå tett inntil meg i hele natt💗




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar