Gaustatoppen

Vi tar en runde i Rjukan før vi drar mot Gaustatoppen.

Rjukan er virkelig verdt et besøk.

Byen Rjukan ligger i en øst/vest – vendt dal. Den mektige Gaustatoppen (1883 m) og de stupbratte fjellsidene sør for byen gjør Rjukan solløs i vinterhalvåret, fra oktober til mars. Hvert år feires solas tilbakekomst med stor solfest på  Rjukan Torg.

Bokholder Oscar Kittelsen lanserte i 1913 ideen om "Solspeil paa Rjukan". En måned etter kom Sam Eyde, grunnleggeren av Norsk Hydro og Rjukan, og lanserte ideen på nytt. Han hadde et behov for å gi sine arbeidere muligheter for sollys også på vinteren. Han manglet for øvrig teknologien, og solspeilet ble derfor en av de få ideene Sam Eyde ikke klarte å realisere.

Isteden bygde hans etterkommere i 1928 gondolbanen Krossobanen som knytter byen til fjellet og sola.

Ideen om solspeilet ble gjenopptatt av Martin Andersen på Rjukan. 30. oktober 2013 var det stor avdukingsfest på Rjukan. Her kan du se smakebiter fra denne. Solspeileffekten er selvsagt størst vinterstid, men også på sommeren vil du se at speilene skinner oppe i fjellsiden, 450 meter over byen

I dag er byggingen av solspeilet avsluttet og speilet (heliostatene) er installert på fjellkanten rett nord for Rjukan Torg. De 3 heliostatene består av datastyrte speil som følger solens gang over horisonten og reflekterer solstrålene ned på Rjukan Torg.

Tekniske opplysninger om Solspeilet

Solspeilet er montert i fjellveggen 742 moh, ca 450 m rett over Rjukan Torg. Hvert speil er på 17 m2 eller til sammen 51 m2. Speilene fanger sollyset og sender det ned på Rjukan Torg.

Sollyset blir samlet i et område på torget og har en elipseform på ca 600m². Solstyrken på torget har 80-100% effekt i forhold til det lyset som blir fanget av speilene.

Speilet har to bevegelsesakser og forhåndsinnstilte dataprogram følger solas bane hele året. Speilet styres med trådløs datakommunikasjon fra Rjukan Torg. Solspeilet får sin energiforsyning fra sol og vind som akkumuleres i batterier.

Vi får til og med sett virkningen av speilene på morgenen i dag.
To soler i Rjukan.

Gunnar Sønsteby

Gunnar Fridtjof Thurmann Sønsteby (født 11. januar 1918 på Rjukan, død 10. mai 2012 i Oslo) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig, kjent under navn som «Kjakan», «Erling Fjeld» og «Nr. 24». Han var leder av Oslogjengen, der han opererte sammen med blant andre Max Manus. Sønsteby ledet og deltok i en rekke sabotasjeaksjoner i krigens løp. Han opererte med et utall forskjellige dekknavn, og det var først ved slutten av krigen at Gestapo fikk kjennskap til hans egentlige navn. Han ble for sin innsats under krigen tildelt flere utmerkelser, blant annet Krigskorset.

Krigsminne ved Rjukan kirke

Frakting pågår.
Vi fant etterpå ut at de fraktet varer til Gaustatoppen turisthytte.
Bobilplassen der oppe var i dag omgjort til helikopterlandingsplass.

Gaustatoppen viser seg skikkelig fint i dag.
Det var nok en mening med steningen i går, da det var så mye tåke.

Vi valgte å ta banen opp, som jeg skrev tidligere.

Det bærer innover fjellet.

«Gaustabanen hadde helt sikkert ikke blitt bygd i dag.
Du skal ha pågangsmot for å sette i gang å bygge en tunnel opp til toppen av et slikt fjell»

Ideen om banen ble først lansert i 1953. Drømmen var å bygge et unikt turistanlegg slik at folk flest skulle få oppleve Gaustatoppen.

Da anlegget åpnet i 1959 hadde regningen rundet 14 millioner 1959-kroner, og det som skulle bli et turisteventyr hadde endt opp som et hermetisk lukket NATO-anlegg i et av Norges mest kjente fjell.

Her skifter vi bane, og det bærer rett til værs.

FAKTA

1893: Gaustatoppen Turisthytte står ferdig.

1934: Åpning av værstasjonen, den første tekniske installasjonen på Gaustatoppen. Sendes direkte på NRK.

1934: Det første alpinrennet blir arrangert i påsken i 1934. Det første utforrennet 31. mars 1935.

1940: VM i utfor blir avlyst på grunn av andre verdenskrig.

1953: Planene om Gaustabanen ser dagens lys.

1954: Arbeidene kommer i gang. Allerede i februar 1954 blir det klart at NATO ønsker å sitte i førersetet alene.

1959: Åpning. Ingen snakk om turisme.

1977: Kongeheisen står ferdig. Selv da Kong Olav inspiserte anlegget i 1977, var det i all stillhet med helikopter fra Oslo.

2004: Kommersiell prøvedrift en sommeruke og en vinteruke i 2004, pluss to lørdager.

2010: 31. juli går den først kommersielle turen med Gaustabanen.

Kilde: Helge Songe, forfatter av boka «Gaustatoppen»

Det renner en liten bekk i midten av skinnesporene.

Møteplass for rød og blå bane,
 som møter hverandre på tur opp og ned.

Så langt kommer vi med banen.

Skisse over alle plasser vi kan se fra her.

Jammen kom det litt tåke i dag også.

For et gedigent murerarbeide som er gjort oppå her.

Tommy fant sitt eget trappetrinn :-)

Værstasjon høgt og vilt

Kan bare si det slik;
jeg er kjempeglad for at vi valgte å ta banen opp, og ikke gå i denne steinrøysa....

Samling av steiner fra ulike plasser.

Flott utsikt.

Ingen andre kan bygge slike trapper.

Jammen var det fugler oppå her.

Utsikt fra toppen.

Se Tommy sin video her:

Helt spesielt

Toppselfie må vi ha :-)

Moroklumpen er med her oppe og.

Med beina trygt på jorda denne her :-)

Gedigent steinbord.

Mer norsk kan det vel ikke bli?

Steiner fra ulike plasser,
jammen var det en gråstein fra Vågå her og.

Da går banen nedover igjen.

Noen i tunnelen....

Dere bør ha på lyd på denne videoen :-)

Ingen grevling...
men en elektriker ja :-)

Sjåføren tar oss trygt ned igjen.

Sesam sesam lukk deg opp.

Og der står Buster og hundene å venter.

Tur nedi fjellet her.
Det begynner faktisk å bli litt høstfarger.

Lunsj i det fri.

Vi rekker noen kommuner i dag og.

Vi stopper ved Heddal stavkirke.

Den er jo helt majestetisk der den ligger.

Heddal stavkyrkje er rundt 800 år gammal og har vore ein åndeleg samlingsstad for kyrkjelyden heile tida.
Stavkyrkja vart bygd ein gong tidleg på 1200-talet. Restar av eldre byggemateriale, påvist ved dendrokronologiske undersøkingar, gjer at ein trur det kan ha vore ei eldre kyrkje på staden

Olea Crøger og ein folkevisekvedar.

En tur bortom museet på andre siden av veien.
Lærdom om furu :-)

Da tar vi en tur inn i kirken.

Døra her er så smal, at det kan ikke arrangeres begravelser her da de ikke kommer inn med kista.
Ellers er kirka i fullbruk, til gudstjenester, dåp og bryllup.

Det er svalgang rundt hele kirka.
Her kunne de fattige og syke stå under gudstjenester.
De fikk ikke komme inn i selve kirka.

Her er det fire ulike innganger.

Til mannfolk

Til prester

Til kvinnfolk

Hovedinngang.

Ute blomstrer det vakkert.

Vi drar en tur innom Kongsberg.
Vi trenger en seng til Destra, som vi vet Musti har.
Destra var uheldig å ramle ned fra setet under en bråbrems.

Hun skadet seg ikke eller noe, men syns det var litt ekkelt tror jeg.
Etter det har hun ikke villet slappe av i bilen, hunn som bruker å ligge og sove.
Vi har derfor valgt å senke bordet til nederste hakk,
da kommer det jevnt ut med setet i benken helt inn til setene våre med en pute på..
Slik at de kan ligge oppe det under kjøring.begge to.
Nå er senga på plass, og de har jevn seng på hele plassen bak oss.,
og ikke minst Destra slapper av igjen :-)

Gedigen spade.

Spaden er et symbol på den store dugnadsånden i Flesberg kommune.

Samling av ditt og datt :-)

Nå kommer vi inn i Kittelsen sitt rike.

Soneren er en innsjø som ligger i Sigdal kommune i Viken. Den har fått en plass i norsk kunsthistorie fordi billedkunstneren Theodor Kittelsen valgte å bygge sitt hjem Lauvlia på en tomt like ved. Fra sitt atliervindu hadde han storartet utsikt til Andersnatten som speiler seg i vannet. Dette motivet malte han om og om igjen.

Her nede ved Soneren ligger en stor bobilparkering.

Helt perfekt for oss.

Stort, fritt og godt.

Noen koser seg i hundegården sin i kveld.

Ute til middag.

Skikkelig populær :-)
Vi koser oss med grillmat,
mens hundene får litt ekstra godt å tygge på.

Kvelden senker seg over Soneren.

Og fisken vaker som bare det.

Idyll med Andersnatten som speiler seg i Soneren.