Tur til Bitihorn 1607 moh

Dagens mål: Bitihorn

Og få parkert med bil og henger oppi her var en utfordring.

Til slutt klarte vi å rygge opp i en liten skråning fra veien.

Bitihorn er et fjell som ligger helt i den sørøstre delen av Jotunheimen.

Fjellet ligger på grensen mellom kommunene Vang og Øystre Slidre, begge i Oppland.

 Det har en høyde på 1 607 meter over havet. Toppen av Bitihorn markerer kommunegrensen.

Her er gjengen i gang. 

Vakker natur omkring oss.

Her krysser vi gjennom reinsgjerdet.

Det var utrolig mye folk og hunder på turen i dag.

Nesten så vi gikk i kø.

 

Vannpause må til.

Issolleie (Ranunculus glacialis) titter opp i flere ulike farger i steinrøysa.

Storartet utsikt innover Bygdin, Jotunheimen, og over hele det nordlige Valdres.

 

Vakre

 Det er første turen jeg noen gang har sett Destra stoppe frivillig å ta seg en pause...
Bratt steinur i kombinasjon med skikkelig sol og varme, gjorde både to- og firebeinte slitne.
Jeg måtte ha ganske mange pauser oppover det bratteste. Ja jeg trodde faktisk en stund at jeg ikke klarte å komme meg opp på toppen. Men den som gir seg er en dritt vel?

Siste pause før toppen.

Belva er flink til å slappe av når vi stopper.

Jippi, alle åtte på toppen av Bitihorn i dag.

Pust i bakken.

 Utsikt fra toppen.

Klare for turen ned, etter en matbit.

 Laaangt der nede ser vi "traileren" vår.

Foreviget på toppen.

Da er det bare å kaste seg utover.

Veldig glad for at hundene våre har en Ok "gå bak" kommando.

Hvis ikke hadde ikke jeg kommet meg ned her.

Dessverre skjønner ikke gjengen at dem ikke skal dra i nedoverbakker, som i oppoverbakker.

Men gå bak det fungerer.

Blålyng (Phyllodoce caerulea)

Nesten nede igjen, og det flater ut i terrenget.

Skikkelige brøytstikker over Valdresflya.

Nå er vi på jakt etter en plass å "villcampe"

Med fire tisper med løpetid ble valget telt denne gangen.

Fant en helt fantastisk plass, med utsikt mot Besseggen.

Rødstilk synger for oss.

Hundene syns det var godt å legge seg, og slappe av med litt å tygge på.

Destra

Belva

Det gjorde jeg og.

Med latsekken å ligge i, en god bok og vakker natur rundt seg er det ikke så aller værst nei.

Stiv og støl, men likevel verdt turen, og at jeg klarte og komme meg til toppen juhuu!
Skikkelig mestringsfølelse.

Belva syns hun kan få bo i ytterteltet.

Elena og Henna.

Elena ble bitt av et eller annet insekt, helst en veps.

Så hun hovna skikkelig opp i hodet.

Heldigvis gikk det fort ned igjen.

Campingturister.

Eller er det dette som kalles glamping mon tro?

Wasa-kos.

 God natt fra fjellheimen!