torsdag 16. juli 2026

Endelig kom vi oss til Spiterstulen

Endelig er vi på tur til Spiterstulen 12. juli.
Dette har vi snakket på lenge,
men enten så har været vært dårlig eller det har vært andre ting som har kommet i veien.
Men nå er vi på tur og det er spådd strålende vær i fjellet.



Det er smal vei oppover, vi må ringe opp og si fra at vi kommer da vi er over 7 meter lange.


Det går kjempefint innover, ikke noe problem.



På bobilplassen vi velger, som er utenfor selve området, står det en helt spesiell grill.
Maken til denne tror jeg neppe finnes...


Grillelg.



Kart over området.




Skilter til fjelltopper i alle retninger.



Her står vi fint, med utsikt ned til elva, merker ingen ting av andre turister her.



Vakre blåbjeller i veikanten.




På området er det utedo med hjerte, ikke noe å si på utsikten fra her.



En trøtt gjeng på første kveld.
Vi går kun luftetur og slapper av alle sammen.
Vi spiser middag på Spiterstulen.




Men neste dag 13. juli er vi klare for fjelltur.
Målet er Heilstuguhaugen og innover mot Heilstuguåe og breen.




Det er godt med høydemeter vi legger bak oss på kort tid.






Spiterstulen



Det er bare rett å slett magisk flott her.


Og noen nyter alle bekker til avkjøling og drikke.
Farrah



Ja alle er flinke til å avkjøle seg og drikke, og det er bra for jammen er det varmt i fjellheimen også.



Farrah - blaut fjellgeit



Reinsroser mot storslagne fjell og breer.



Gjengen i fjellet 💗





Langt der bak er Galdhøpiggen


Stygghøa og styggbreen i bakkant


Godt med vann i bekker.




Mot Heilstugubreen, ligger til venstre  for "ribbeina" i fjellet.




Matpause for alle.
Det var skikkelig godt nå.
Her var det ikke en eneste sti å gå på på slutten, så vi har tråkket sikksakk mellom stein og kratt for å gjøre det mest mulig farbart for Henna og Elena.
For langbeinte schäferhunder er det ikke så vanskelig å komme seg fram.
Farrah har vært flink å gått foran med meg, for å finne best mulig terreng.




Flinkeste små fjellhundene.





Her ser en Heilstugubreen bedre.



Og her kommer Heilstuguåa, grå som sement.


Grå foss.



Brevann er ofte grått fordi det inneholder enorme mengder svært fine steinpartikler, 
kalt steinmel eller bergmel.
Slik oppstår det:
Når en isbre beveger seg, sliper den mot berggrunnen som sandpapir.
Denne slipingen knuser stein til mikroskopiske partikler.
Smeltevannet tar med seg disse partiklene ut i elver og innsjøer.
Partiklene er så små at de holder seg svevende i vannet i lang tid i stedet for å synke til bunnen.


Og som en jo kan se, dette vannet må ikke drikkes.
Hundene får heller ikke nærme seg dette.



Jammen dukka det opp en T-merka sti når vi kom ned i dalen igjen.
Den går videre fra Spiterstulen til Memuru.




Spiterstulen i sikte.


Siste avkjøling på denne turen.



Elva blir fort reinere, nedenfor oss begynner den å bli litt blågrønn.



Tirsdag 14. juli blir det hviledag for alle.
Vi slapper av og koser oss ved Buster, og går små lufteturer.



Det er skikkelig varmt, så hundene koser seg med fryst Toppl.
Det er jammen meg 28 varmegrader i fjellet.







Onsdag 15..juli er vi på tur igjen.
Denne gangen går vi på andre siden av elva oppover mot Solskinnstoppen, 
under Svelnosbreen.


Vakkert landskap å gå i.





Blåbjellene blir blåere og blåere til lengre opp vi kommer.




Midt i hjertet av Jotunheimen nasjonalpark.


Fineste firekløveret





Her er det utrolig mye stein å gå i, i tillegg er det fryktelig varmt uten en vindpust, 
så vi velger å snu og rusle nedover att etter å ha tatt en god pause på toppen her.




Disse to syns det er godt med en pause på toppen også.









Medbrakt niste nytes av pensjonistene, det ble en smak på de yngre og....






Har du mer eller???






Tenk denne flotte hunden fyller 13 år i neste måned.
Hennagardens Elena Eterna




Hennagardens Henna fra Hedmarken.







To slitne schäferhunder, varmen tar på.
Men jammen er dem spreke disse to.


Space Alba og Leri Farrah







Liten rast på tur nedover att



Alba fant seg en fin liten badekulp.








Nå er det jammen meg varmt for alle.
Har aldri hatt en gårdshund som har lagt seg ned i bekken før, men det valgte Henna nå.




Spiterstulen i det fjerne.



Noen nytter alle bekker og vann til plasking.


Gærneguri i farta igjen.
Farrah elsker alt som har med vann å gjøre


Gode venner avkjøler seg sammen.





Over brua mot Spiterstulen igjen.



Der får alle en velfortjent fryst Toppl.
Tusen takk til Siv og Rune for den flotte gaven til hundene.
Nå har de med seg dobbelt opp med Toppl i Buster 😍😋
Vi avslutter dagen med middag inne hos Tor Espen på Spiterstulen igjen.






Torsdag 16. juli takker vi for oss og drar nedover igjen fra den vakre fjellheimen.
Alle har kost seg stort.







 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar