Elena sitt møte med huggormen

Ja nå er det 7 dager siden Elena sitt møte med huggormen.
Huff, vi er bare så utrolig glade for at dette gikk bra for henne.
Vil derfor dele litt her, slik at dere som kommer borti det samme kanskje kan få litt tips.

Torsdag 12.september

Hundene var som vanlig med meg rundt omkring ute i hagen, og på gården.
Lekte, løp rundt og var med der det skjedde noe.
Plutselig kommer Elena fra nedre siden av huset,
og jeg ser hun er merkelig på høyre side i ansiktet sitt.
Begynner og hovne opp. Jeg tenker med en gang veps, da jeg har sett mage ute her i dag.
Det var ikke i mine tanker å tenke på huggorm en gang, da jeg trodde de hadde gått i dvale nå.
Det har jo vært bare rundt 1 varmegrad på morgenene her.
Men i dag på ettermiddagen er det jo strålende sol, også når hun blir bitt ca kl 1700.

Hun er skikkelig opphovnet på høyre side.

Hun har ingen feber og er klar og fin i blikket.

Slimhinnene er også rosa og fine, så jeg bestemmer meg for å avvente litt.

Er det jo veps så vil det gå tilbake av seg selv tenker jeg.

Kl 1800 er hun uforandret, kanskje litt mer hoven,

 og jeg forhører meg om jeg skal gi henne kortison.

Hun reagerer nok allergisk på vepsestikk,

så hun får 1 1/2 tablett prednisolon på 5 mg som er tilpasset hennes vekt på 7,5 kg.

Så er det bare og avvente virkning på dette.

Tommy er på møte og kommer hjem kl 2030.

Da er hun ikke noe bedre, stikk motsatt faktisk.

Hun har begynt og hovne opp mer på høyre side, og nå også på venstre side og på halsen.

Vi bestemmer oss for at hun må til dyrlegen NÅ!

Jeg ringer Biri dyreklinikk som vi vet har døgnvakt og er nærmest oss.

Jeg treffer en hyggelig dyrlege ved navn Trine, som sier hun møter oss der om en halv time.

Elena hovener mer og mer opp, og ligger på fanget mitt utover.

Hun hverken peser eller hoster, heller ikke slimer eller sikler hun noe.
Hun er helt rolig.

Vel framme settes hun direkte på væskebehandling.

Prednisolon dropper dyrlegen, da det ikke har noen virkning.

Jeg har gjort helt riktig ut fra vurderingen om veps og allergi mht kortison.

 I tillegg gjorde jo dette at hun drakk mye her hjemme.
Jeg har jo dårlig samvittighet for at jeg ikke dro til dyrlegen tidligere med henne...
men som sagt det var ikke i mine tanker at det var huggorm der og da.

Hun er utrolig rolig, og dyrlegen er litt bekymret.

Hun spør faktisk, ikke for å skremme deg - men puster hun???

Vi blir på klinikken fram til halv tolv.

Da har hun fått godt med væske i kroppen, og metadon som smertestillende.

Temp 37,8 den er fortsatt helt normal

Det er nå 100% sikkert at dette er huggorm.

Vi får et godt tips hos dyrlegen.

Har hunden vondt der hun er hovnet opp er det huggorm,

er det veps reagerer de normalt ikke så mye på det.

Elena har kjempevondt, og hele munnen og kinnene hennes er helt harde, så det er ikke lett å se noe inn i munnen hennes.

Da får Elena bli med oss hjem, utstyrt med smertestillende sprøyter.

Og vi kan ringe dyrlegen når vi måtte ville.

Men herremin som hun ser ut.

Hun hovner jo bare mer og mer opp.
Ligner nesten en Shar pei.

Det blir en merkelig natt.

Hun ligger selvfølgelig oppe i senga vår.

Hun vil ikke ha kontakt av noe slag, vil bare være i fred.

Drukket litt.

Hun er kald og veldig støl i hele kroppen.

Fredag 13. september

En Elena som ikke er helt i form, og det er vel ikke så rart....

Hun får en sprøyte smertestillende Vetergesic inn i munnen kl 0630.

Dette tas opp i slimhinnene og virker fort.

Jeg er litt bekymret da hun ikke har tisset noe siden i går, og fikk såpass mye væske intravenøst.

Heldigvis tisser hun kl 0900.

Spiser bitte litt, men er ikke seg selv og piper litt.

Temperaturen kl 1015 er normal 37,9.

Står og piper, har tydelig vondt.

Kl 1230 klarer hun og slappe av og sover godt.
Jeg går ikke fra henne, er sammen med henne hele tiden.
Cøliaki-nytt er her tidsfordriv.

De andre legger seg i ring rundt henne, skjønner at noe er som det ikke skal.
De lar henne ligge helt i fred, bare gir henne nærhet.
De skjønner nok mer enn vi tror disse fire-beinte.

Hun klarer ikke å drikke noe selv.

Det er nok for smertefullt så opphovnet som hun er.

Hun får derfor vann med sprøyte inn i munnen en gang i timen.

Mellom 20-40 ml hver gang ettersom hvor mye hun vil ha.

Hun er veldig flink og svelger så fint unna, at vi som regel ikke søler en dråpe.

Elena vil bare sove.

Ingen matlyst, ute står hun bare på samme sted og henger.

Hun har så vont at hun klarer ikke å løfte beina over plenkantene mellom skiferhellene ute her.

Ny sprøyte med Vetersic kl 1430

I tillegg til at hun er opphovnet i hode og hals,

har hun nå hovnet opp i brystkasse og buk/mage/jur i tillegg.

Vi tror hun har fått et bitt i brystkasseregionen i tillegg til i munnen og hodet.

Utpå eftaen må jeg bare få i henne litt mat syns jeg.

Jeg bløyter opp maten hennes, og blander i litt våtfôr som hun syns er godt.

Legger det inn i munnen hennes. og hun svelger faktisk unna.

Får i henne litt. Så får bare ta det i små porsjoner, så hun får i seg litt næring midt oppi dette.

Men å gjøre sitt fornødne er ikke lett. Tror ikke hun har krefter nok til det...

Men ved 1930 tider får hun endelig bærsja, og den er helt normal puhhh

Hun er såpass redusert at hun klarer ikke å komme opp i denne senga selv.
Det er en tempur hundepute, som ikke er noe veldig høy...

Elena elsker schäferhunda, så hun vil ligge inntil dem.

Her er det Belva som passer pasienten.

De er jo gode og varme å ligge tett inntil.

Klokka 2230 får hun siste medisin sprøyta si.

Hun tisser fortsatt ikke....HUFF.
Jeg blir bekymret om noe kan ha skjedd med innvendige organer...

Så kl 2330 må vi bare ta natta.

Hun får 2 sprøyter med vann i løpet av natta.

Lørdag 14.september

JUHUUUU kl 0800 tisser Elena.

Har vel aldri vært så glad for å se en hund tisse!

Det er et døgn siden sist gang...

Hun må fortsette med smertestillende, for hun har kjempevondt.

Støl i hele kroppen, og har virkelig vondt for å gå.
Ser ut som hun er 20 år...

Jeg bærer henne dit hun skal.
 Ute står hun bare og henger stakkar.

Hun får nå Metacam tabletter.

Temperatuen er fortsatt helt normal, klokka 1045 er den 37,9 grader.

Utover dagen følger hun litt mer med, og er litt mer våken.

Hun kan nå ligge med hodet litt oppe og se på oss.
Små, små tegn på fremgang.

Litt mindre hevelser i hodet, men nesten verre i buk og jur.
Hun har veldig vondt når vi tar på henne, og når vi skal løfte henne opp.

Hun drikker fortsatt ikke og får væske inn i munnen ved hjelp av sprøyte en gang hver time.

Mat har hun ikke lyst på, om jeg prøver og putte det i munnen hennes, spytter hun det bare ut.

Så da er det væske som er prioritert nå.

Kl 1315 tisser hun igjen, og hun klarer og logre litt med halen når hun er ute.

Å du verden hvor deilig det er med sånne små tegn.

Kl 1500 spiser hun bitte litt selv, mosa noen pølsebiter i maten hennes.

Disse plukka hun ut å spiste. Er en pasient så er en pasient.

Søndag 15.september

Hun spiser en bitteliten porsjon mat selv kl 0800

0945 har hun skikkelig diare.

Det er ikke så rart etter all den smertestillende medisinen hun har hatt i seg.

Jeg gir henne en dose med zoolac, tar ikke sjansen på at hun skal få magetrøbbel midt oppi det hele...

Hun blir helt fin i magen utover dagen, og hun både tisser og bæsjer nå som hun skal.

Her ser dere hvor opphovnet hun er under magen enda.
Ser ut som hun har diende valper nær sagt...

Er på beina igjen, men alt går veldig sakte.
Halen er mer og mer oppe.
Det er veldig uvant og se Elena med hengende hale og hode...

I efta spiser hun helt selv.

Ikke fulle porsjoner enda, men hun får flere små i løpet av dagen.

Og i kveld løp hun opp trappa med de andre, og hoppa opp i senga.

Men fyyy, se på kroppen hennes.

Hun er helt blå i huden av giften etter huggormen.
Dette er også en god indikasjon på at det er hoggorm som har vært på ferde.

Hun har også fult av blåveiser inni munnen.

Lurer egentlig på hvor mange hugg denne ormen ga henne...

Mandag 17.september

Elena begynner å ligne seg selv igjen.

Hun har spist frokost og har fått tabletten sin med Metacam.

Vi ser an om hun trenger smertestillende fra dag til dag.

Men hun har fortsatt så mye vondt, at i dag får hun.

Hun er veldig frossen, og sover fortsatt mye.
Immunforsvaret jobber på høygir, så kroppen klarer ikke med alt det andre.

Vi fyrer ekstra og hun ligger på saueskinn med pledd over seg.

Hun har hele tiden hatt klare fine øyne, og naturlig rosa slimhinner i munnen.
Elena er en skikkelig liten tøffing altså!

Ute har hun på seg ulldekkenet sitt, og hun er ikke mange minuttene ute om gangen.

Hun passes på etter alle kunstens regler.

Har sååå veldig lyst oppi buskaset og jakte mus, dette er vel nesten yndlings jakte plassen hennes.
Men hun klarer rett og slett ikke...
Syns hun er flink som klarer å begrense seg selv.

Tirsdag 17. september

I dag hadde Elena sitt eget innlegg om oppdateringen hennes på facebook.

Her følger det:

Hallois Elena her😀
Jeg vil bare melde fra til alle ekorn og smågnagere i området at jeg er på beina igjen, etter ca 6 dager borte🐀🐿😮
Dere har vel savna meg tenker jeg???🙈😜🤣
Ja matmor sier det går i krabbegir enda da, har bare et tempo - men altså det går da framover😉 Jeg spiser nesten som normalt, og i dag har hun sagt hun skal se om jeg får i meg nok vann selv. Altså ikke si noe til henne, men det er ganske luksus når hun kommer med den vannsprøyta en gang i timen🙈 Alt jeg trenger å gjøre er å svelge🤣🤣🤣

Men jeg forandrer meg nesten fra time til time😍 Jeg går nå opp trappa, og kjører heis ned😉 Ute holder jeg meg på flatmark rundt inngangen enda. Jeg har veeldig lyst til å løpe opp i skogen, jeg står å værer og lytter, men skjønner faktisk at jeg ikke klarer det enda...
Jeg er nå faktisk ikke helt dum heller da :-P
Jeg klarer å hoppe opp i sofa og seng, akkurat som det er noe problem for en høydehopper lissåm 😮 Jeg søker kontakt igjen, og vil kose. Dessuten hyler jeg ikke lengre, når noen tar på meg eller løfter meg opp😀

Jeg er jo bare 7.5 kg og den huggormen var ikke god altså😥😥😥
Jeg fikk nok flere bitt virker det som, og han sparte ikke på gifta heller. Han trodde nok at han skulle slippe lett med vintermaten sin i år😨
Han kjenner nok ikke meg nei😮
Er fortsatt opphovnet i hals og buk😮
Munnen min er full av blåveiser, og huden min har farge nesten som dekkenet mitt, se bilde.
Men jeg begynner å bli den vakre hunden Elena igjen❤
Jeg fryser skikkelig, for immunforsvaret mitt er jo på høygir, og kroppen tenker på andre ting..
Men har deilig ulldekken jeg, så ingen fare. Jeg som egentlig ikke bruker dekken før det bikker -15 grader🙈

Matfar syns de ormetablettene jeg får hver 28 dag er skikkelig oppskrytt 🙈🙈🤣🤣🤣
Ja de skal jo til å med bekreftes i passet mitt at jeg får dem, dårlige greier lissåm...

Nå skal jeg ta det med ro i ca 14 dager, men dyrlegen sier at det er jeg som bestemmer ettersom formen stiger.

Dyrlegen sier jeg er en skikkelig tøffing 😍
Ja men det veit da vel alle egentlig 😜
Tusen takk til Trine dyrlege på Biri dyreklinikk, som har fulgt meg opp hver dag på sms og telefon😍

Tusen tusen takk for alle god bedring hilsner, og alle som har tatt kontakt for å høre hvordan der går med meg😍 Ikke viste jeg at jeg hadde så mange som brydde seg om meg , vi er alle her helt rørt❤

Hilsen Elena

Onsdag 18.september

I dag forsøker vi uten å gi henne smertestillende på morgenen.
Og se Elena strekker seg i kjent stil.
Ikke noe problem.
Det var nok fantastisk godt, dette har hun ikke klart siden hun ble bitt.

Hun klarer nå også og gå opp trappene, og hoppe opp i det hun vil.
Det var stas å komme opp i trauet sitt igjen og.
Hun er kosete og god, slik som Elena normalt er.

Men.....hva skal vi nå gjøre med dette plagsomme kræket i hagen vår.
Slik kan det ikke fortsette.
I fjor sommer var det Henna som ble bitt, og nå Elena.
Disse hunda våre er jo noen skikkelige jakthunder, så kommer det noe krypende skal det tas.
Tommy mener de kanskje har lært den harde veien nå...

men jeg tror at det er på`n igjen neste gang det kommer en orm krypende...
Vi må jo kunne ha hundene ute i vår egen hage, uten å frykte hver gang at de kan bli bitt?

Tante Hanne har jo vært over middels interessert,
 hun har googla og søkt om jævelskapet som hun kaller huggormen.
Det må da finnes noe som kan få ormen vekk???
Hun fant noen limfeller, der ormen gikk inn i en boks og ble sittende fast.
Deretter kunne den fraktes bort ca 2 km fra hagen, og settes ut igjen.
Den kryper vistnok bare ca 1 km, så da var en kvitt den.
Men det er nok flere enn oss som er plaget, det er helt utsolgt for huggormfeller....

Søkte litt mer selv, og der fant jeg en skadedyrbutikk som hadde noe som heter 
Silvalure vånd-og huggormfritt lydpellent.

"Dette produktet vibrerer i intervaller mellom 15 til 75 sekunders mellomrom og med forskjellig lengde 1,5 - 3 sekunder, som stresser og skaper et ubehagelig miljø for vånd og huggorm. I tillegg gir produktet ut vibrasjoner "Power vib" som dekker et areal opp til 1 000 kvm. Produktet har et ytre deksel som tåler fuktig miljø og har lang levetid.

Det tar normalt 2-3 uker før det oppnås en virkning. 

Produktet er ufarlig for barn, hunder, katter, fugler og fisk. Forstyrrer ikke annet elektrisk utstyr"

Så da ble det lagt inn en bestilling på disse tvert.
Og jammen kom de fort også,så nå er det bare å montere.
Elena syns det ser ut som noen flotte saker.

De skal lagt ned i jorden, så er bare å spette ned.

Nå håper vi dette fungerer.
Vi merker det kanskje ikke så mye i år, da det var skikkelig rimfrost her i dag,
så regner jeg ikke med at huggormen kommer på besøk mer nå....

Elena skal ta det med ro i ca 14 dager.
Heldigvis ser det ut som at alt har gått helt fint med henne.
Håper dere alle slipper unna huggormen!

Info om huggorm:

Legger ved dette som jeg blogget om i 2017, da vi så første huggormen inni skogen her.

"Jeg kontaktet vår veterinær Eva ved Ringsaker dyreklinikk, da de lærde strides om hva man skal gjøre mht. å ha med seg kortison og gi dette eller ikke.Her er svaret jeg fikk i dag (09.05.2017)«Vår holdning er å ikke gi kortison, men komme til veterinær så fort som mulig. Bære hunden hvis mulig. Dette fordi det er meget omdiskutert om kortison overhodet har noen effekt, OG ikke minst at  noen studier viser at den kan gjøre vondt verre. Vi ønsker at hunden er ubehandlet når den kommer.» "

Litt om ormen og hva som skjer:Hoggormen (Vipera berus) er den eneste giftige slangen som finnes i naturen i Norge. Hoggormen er døv, men reagerer meget godt på vibrasjoner i bakken.Huggormen prøver ofte å komme seg unna dersom mennesker eller dyr kommer i nærheten. 
Dersom man kommer for nært eller tråkker på den kan den bite. Hunder vil gjerne snuse på den og blir ofte bitt i hoderegionen eller i beina.

Hoggormbitt utgjør ca 25% av alle forgiftningene som blir registrert hos hund i Norge. Et slikt bitt hos hund skal tas alvorlig. Dette ikke bare pga. de hevelsene som kan oppstå etter et bitt, men også med tanke på risiko for livstruende reaksjon noen dager etterpå. Hoggormens gift er satt sammen av flere typer skadelige stoffer, også kalt toksiner. Dette er stoffer som kan gi hevelse, skader på blodkar og blødninger. Videre kan giften skade nyrer, lever, hjertet og nervesystemet.
Dersom dere ser at hunden blir bitt på tur må man kontakte dyrlege snarest. Hvis det er mulig bør dere bære hunden, dette er spesielt viktig ved bitt i bena. Dette er for at blodgjennomstrømmingen på bittstedet skal bli minst mulig. Hvis det ikke er mulig å bære hunden, skal den kobles og så går man rolig tilbake til utgangspunktet. Dere skal ikke klemme eller suge på bittstedet.
Det kan være mulig å se selve bittmerkene, selv om de er små. Eventuelt vil de være omtrent 1 mm store og gjerne 2 stykker med 3-9 mm avstand. Omtrent 30 % av bittene er tørre, det vil si at det sprøytes ikke inn gift. Disse bittene gir ikke symptomer.
Symptomene avhenger av mengde giftstoff og om giften deponeres rett i blodet hos hunden, eller om den legger seg under huden og suges saktere opp i blodet. Vanligvis blir det en kraftig blårød hevelse på bittstedet som gjerne er svært ømt. Denne hevelsen kan bli veldig stor.
Hunden kan deretter utvikle sjokksymptomer. Dette kan arte seg ved at hunden blir svært slapp, eller den kan bli urolig, pese og vise frykt. Andre sjokksymptomer kan være brekninger, diaré og opphisselse.
Behandlingen avhenger av symptomer og hvor pasienten er bitt. Det viktigste er intravenøs væskebehandling. Dersom pasienten er dårlig kan det også gis spesifikt antiserum.

HVA KAN DU GJØRE SELV:Hvis du vet at hunden din har blitt bitt av hoggorm, så må du bevare roen og handle raskt. Oppsøk veterinær omgående. Bær om mulig dyret ditt, da spres giftet langsommere i kroppen.
Det viktigste er at man kommer under behandling raskt. Dette øker sjansen for at det går bra. Mange blir veldig dårlige, men det er sjelden at huggormbitt er dødelig.Det er viktig med ro og hvile etter et slikt bitt.