Kennel Hennagarden: Comacchio - Italia, rosa flamingioer og lille Venezia

Vi velger og kjøre videre 17. mars, på landeveien utenom autobanen.
Er litt mer å se og oppleve her.

Og små APE biler er der overlat både på jordene og etter veien.
Dette er nok italienernes ATW.

Over kanalene er det spent opp nett mellom hus på hver side.
Må jo være brukt til en form for fisking.
Vi skal på fredag være med en båt utover, der vi ser flere slike så da får vi nok svar på hva det er.

Innover mot Comacchio.

Vel framme i Comacchio, vi finner en stille skikkelig gammeldags bobilplass utenfor byen.

Her har det nok ikke vært oppgradert siden 60-tallet, men det er rent, pent og velstelt her.
Stille og fredelig akkurat slik vi liker det.

Det er knallvær, så vi setter opp hundegården og alle koser seg ute i flere timer.
De firebeinte syns det var godt å ligge på gress igjen.

Vi har kommet til 18. mars.
I dag er det litt regn og skikkelig med vind her, ja det er spådd liten kuling.
Vi holder oss i ro rundt plassen.
Her er det fint å gå langs kanalene, og schäferhundene kan også få løpe litt.
Gårdshundene må som vanlig holdes i bånd, her er det masse harer rundt omkring...
Så noen inne på plassen ved Buster i går kveld også.

En slapp gjeng, som sover godt rundt meg.

Det blåser skikkelig, se båndet til Elena.

Fin luftetur langs kanalen rett utenfor bobilplassen.

Deilig å være inne i ruskeværet.

Ny dag 19.mars.
I dag starter vi tidlig, går gjennom sentrum og ut til Po Delta Regional Park.

Comacchio er en liten by i provinsen Ferrara nord i Italia.

Dette er en kanallandsby, et lite vidunder ved vannkanten kjent som "Lille Venezia".

Venter på Tommy utenfor katedralen.

Ekkel bru for hundelabber/klør, men den måtte vi over og det gikk fint med alle.

Vi gikk og gikk....

Langs hele turen var det slike små hus med fiksegarn/not oppspent på

Da har vi kommet til Delta del Po.

Rett etter vi kommer over mot Podeltaet oppdager vi noen flamingoer, og ja de er rosa.

Da er det bare å få opp fotoutstyret fra sekken.

En vakker ruine pynter opp i vannet.

Vi er kjempeheldige som ser disse med en gang.
Det blåser kraftig i dag også, så det er omtrent ikke en fugl å se.
Her er de nok litt i ly.

De ser ut til å være utrolig rolige og fornøyde, men jammen lager de litt show for fotografen.
Omtrent det første bildet jeg fikk i dag, så fornøyd med at de rosa flamingoene poserte for meg.
Første gangen vi har sett slike.

Dette så jeg faktisk ikke før jeg tok opp bildene på pcen, skikkelig moro.

Ellers så svømte de rolig rundt, og tok livet med ro.

Dykket litt etter mat, og svømte videre.

Vi rusler videre oppover mot restauranten og turistinfoen.

Her holder en fin silkehegre til.
Den minner faktisk om silkehønene vi hadde.

Her oppe er det større flokker med rosa flamingo, men på grunn av lav vannføring er det ikke lett å fotografere dem her.

Inn for landing.

Hviler på et bein.

Fisker i farta.

Hmm vi hadde tenkt å spise på restauranten her vi.
Kanskje ikke så lurt....

Vi tok sjansen vi...
Etter å ha tråkket sånn ca halvveis måtte vi jo ha mat.
Hundene fikk vann og energi våtfôr.
Vi satte oss pent til rette ute med alle hundene, på restauranten her Il Bettalino di Foce.
Men nei da, de hadde ikke rettigheter til å servere ute, men alle var velkommen inn....

It's a lot of dogs sa servitøren da vi kom inn hehe.
Han trodde nok ikke at det kom en hel flokk...
Men det var ingen som merket noe til gjengen vår.
De lå pent i hjørnet sitt å sov.

Vi fikk mat, og hele hurven på gulvet sovnet.

Mette og fornøyde av dagens inntrykk her, tar vi fatt på hjemveien.

Notfiske eller hva det nå heter, skikkelig spesielt.
Vi fikk jammen meg se noe som brukte slik not på tilbaketuren.
Motortisert not, som heves opp og ned. Det så ut som det ble dårlig med fangst på denne runden.

Her inne er motoren som driver det hele.

Nå har vi spurt ChatGPT hva dette er;
Det er tradisjonell type heisenett/løftenett, som brukes fra små fiskehytter i lagunen.
Et stort firkantet nett henger ned i vannet, senkes ned og ligger stille en stund.

Når fisken svømmer over, heises nettet raskt opp ved hjelp av en motorisert vinsj.

Dette er en veldig gammel og enkel metode, brukt i laguner og stille vann der fisken samler seg.
I Comacchio er det spesielt knyttet til ål, småfisk og lagunefisk.

Et par fisk i håven.

Stort sett gamle og havarerte båter langs der vi går.

Og plutselig dukker "Lille Venezia" opp.
Takk for tips Steen.
Dette var utrolig flott.

Her var det koselig å rusle.

Hundene og meg.

Bærer "Lille Venezia" navnet med rette.

Bruer og kanaler.
Hvem skulle tro det var slik her.
Vi gikk rett forbi alt dette i dag tidlig, bare en gate innenfor i en ganske kjedelig by.

Museo Delta Antico

Ponte Pallotta ellerTrepponti

Det ble bygget etter tegningen av Luca Denasi i 1634,
og er utvilsomt landsbyens mest karakteristiske monument.
På den tiden fungerte Trepponti som inngangsporten til byen for alle som ankom fra havet.
Trepponti forbinder fire kanaler og fem gangstier (trapper) fra ulike retninger.
To passasjer er støttet av to små vakttårn.

Fra toppen av trappa.

Sykkelrepratør

Her fikses kantene på kanalen.

Etter vel 30.000 skritt og ca 8 timer i farta, har vi opplevd masse i Comacchio i dag.

Gode og slitne alle sammen i Buster nå,
Over og ut.

20.mars har vi bestilt båttur i Parco Delta del Po.
Så i dag pakker vi sammen og kjører utover til parkeringsplassen ved Foce del Po.

Guiden vår.

Langs ruten vi er på er det flere enkle historiske fiskehytter kalt Casoni,
som bruktes av fiskere.
De ligger isolert ute i våtmarksområdene, og var base for fisking spesielt av ål.