mandag 18. februar 2019

Nok et døgn som brenner seg godt fast i minnet

Jeg var ganske så sikker på at nå var M-kullet rett rundt hjørnet i går efta.
Så jeg luftet de andre, og de fikk hver sin fryst kong og være aktivisert med.
Pallina og


Henna ja de spiser kong oppi senga vår....


Belva og 


Destra bor fortsatt på kjøkkenet.


 Disse to her altså 💕


Lykketrolla har vist egen aktivisering i mamma Elena, så de bryr seg ikke om så mye annet enda.


M-kullet kommer...
Ja dette ble nok en fødsel som brenner seg godt fast i minnet.
Tror aldri jeg har vært med på så tøff hundefødsel som denne.
På sauene var vi borti mye rart, men dem er jo så mye større og forholde seg til.
Du kan hjelpe til med en hel hånd, ikke en finger lissåm....

Første valpen kom bare halvegs ut, der stoppa det opp.
Den satt helt bom fast!
Jeg klarte hverken å lirke eller gjøre noe.
Jeg klarte jo og kjenne at hodet satt fast, og ja det skikkelig og.
Jeg brukte alle tips og triks jeg har lært opp gjennom årene.
Ikke så lett med en valp halvegs ut, stakkars Wasa 😢😢😢
Kunne liksom ikke bare dra i veg til dyrlegen med en valp hengende ut.
Jeg måtte hjelpe Wasa!
Men til slutt klarte hun og jeg det.
Underveis tenkte jeg jo mitt, denne er kunne umulig ikke overleve...
Jeg jobba som en helt følte jeg...
Og fikk også bruk for de spesial bestilte dråpene Dropam- V, for stimulering av respirasjon.
Ingen ting hjalp, den førstefødte som kom kl 1630 var dessverre dødfødt.
En stor flott viltfarget hannhund på hele 300 gram.
Det er rart at de største alltid må komme først....

Jeg fikk også beskjed om at jeg var verdens strieste og staeste under denne fødselen.
Jeg liker jo egentlig ikke å bry noen, skal klare meg sjøl.
Men da Hanne hørte hva som har skjedd, var hun plutselig her,
 ikke aner jeg - men tror hun måtte ha hatt et "råsa helikopter" eller noe slikt😂

Nå var jeg veldig spent på om Wasa klarte og sette gang igjen riene sine,
 eller om jeg måtte ha dyrlegehjelp...
Men jo da etter et par timers pause var hun i gang igjen😍


Denne satt også godt,
men med litt bevegelse på mor Wasa ute på gulvet utenfor valpekassa kom det en tispe kl 1835


Hun veide 260 gram


Wasa er kjapt i gang igjen.


Kl 1857 kommer en tispe til, denne kommer med hodet først, og kommer kjapt og lett.
De to andre kom baklengs.


Hun veier 276 gram


Da tror jeg at hun er tom.
Vi var jo i tvil på røntgen av henne er der 3 eller 4.
Det er klart disse her kunne delt litt på vektene og heller vært flere 😯


Men for noen aktive og herlige valper.
Tispe 1 var på og fikk i seg melk, før vi fikk sukk for oss.


Wasa imponerer meg,  innimellom lurer jeg på hva denne bikkja er laga av.
Får si som Wenche sier - hun tar fram urkraften i seg😀


Mamma steller godt med Mirakel tvillingene våre.
Ja dette er to små MIRAKLER i ordets rette forstand.



Sjekk beina til Wasa.
Hun passer skikkelig godt på valpene sine💗




 

Tusen takk til Hanne som dukka opp😍
Må innrømme at det var veldig godt hun kom mitt oppi "dramaet" her.


Første tante Hanne kos💕


Tre fornøyde etter kampen 💗


Etter slike opplevelser lurer jeg faktisk på om det å samle frimerker,
 kunne være enn bedre hobby enn å være hundeoppdretter????

Men så har jeg fått så mange hyggelige og trivelige meldinger og tilbakemeldinger, så kanskje jeg skal tenke meg om en gang til før jeg sjekker finn.no for frimerkesamlinger😜

Fra vår faste dyrlege som stiller opp om noe skulle skje kommer denne:
 " Godt det er over, og godt jobba!
Tror det er greit at du er så erfaren som du er - tøffe tak."
Slikt er ganske så rørende og få, tusen takk😍

Jeg veit at nå er det mange som lurer på om det blir valp på dem?
Nå må rett og slett alt få senke seg, og vi må få se at alt går bra med valpene før vi gjør noe mer.
Det ble jo færre valper enn forventet, så vi har ikke valper til alle vi håpet på.
Vi håper på forståelse for dette.
Dere får beskjed så fort anledningen kommer!



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar